S T R E S S M E S T R I N G

Nå begynner det å bli ganske mange år siden jeg tok tak i livet mitt og begynte å gjøre forandringer. Det har vært en veldig langsom prosess, og siden jeg nå har begynt å veilede andre på stressmestring, selvrefleksjon og egenterapi, kjenner jeg at det er tid for å finne fram de beste tipsene jeg har. Rett og slett de rådene jeg skulle ønske at jeg selv fikk den gang da.

Her er mine beste praksiser for å redusere og mestre stress og angst:

1. Lykkedagbok

En av de første tingene jeg faktisk begynte med helt tilbake i 2007 var det å finne glede.

Jeg var ganske bevisst at jeg gjennom mange år hadde vært deprimert og i grunnen hadde utviklet eller lagt meg til en form for pessimistisk livssyn.

Jeg hadde veldig vanskelig for å se noe positivt eller godt noe sted.

Det hadde ingenting med at det ikke fantes, men jeg greide rett og slett ikke å se det.

Mitt fokus var stort sett på alt som ikke fungerte.

Jeg forstod først mye senere at dette handlet om stress og angst.

Det var tilfeldigheter som gjorde at det å skrive Lykkedagbok ble begynnelsen på veien ut.

Det fikk meg til å bli oppmerksom og kjenne etter i løpet av dagen når jeg var glad eller hadde det bra. Hver kveld tenkte jeg tilbake på dagen og skrev ned høydepunktene og de gode opplevelsene..

På denne måten ble jeg kjent med meg selv på nytt. Jeg fant langsomt tilbake gleden og begynte å legge til rette for og skape gode, fine og positive opplevelser hver dag.

Takknemligheten kom som en følge av dette og jeg endret etter hvert holdningen til meg selv og mitt eget liv.

Det virkelig fine med lykkedagboka er jo at når de tunge dagene kommer, vil alt det fine jeg har skrevet hjelpe meg til å se at selv om jeg har en dårlig dag, eller noe vondt har skjedd, så er livet alt i alt veldig fint. Og at jeg er heldig.

2. Lange langsomme vandringer

Hadde jeg startet dette arbeidet nå, skulle jeg begynt med daglige vandringer ute i frisk luft med én gang. Dessverre begynte jeg å gå flere år etter at jeg hadde begynt med lykkedagboka.

De fleste av oss vet jo at det er bra for oss å gå tur. For noen år siden ble det jo også fleipet litt med at det å gå tur skulle vært på blå resept, siden effekten på både fysisk og psykisk helse etter hvert er blitt veldig godt dokumentert.

Sannsynligvis tenker vi vel at det å gå tur er for ‘enkelt’ til å ha noen stor effekt. Vi er ganske opplært til å tro at for at noe skal virke, så må det være både dyrt, vanskelig og slitsomt.

Det var vel ikke før jeg tok utdanning til MediYoga–instruktør og tok emnet Anatomi og fysiologi på UiT at jeg virkelig forstod hva det å gå gjør med kroppen. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke husker alt jeg lærte, men jeg husker følelsen av overraskelse og at jeg tenkte at her er det noe viktig som jeg bør ta med meg videre.

Det er jo med å gå som med det meste annet. Vi merker ikke effekten før vi har gjort det noen måneder (eller år), og dessuten kommer resultatet så langsomt at det kan være vanskelig å legge merke til. Men nå merker jeg fort stor forskjell, både på kropp og psyke, hvis jeg av en eller annen grunn lar være å gå en periode.

3. Pust, avspenning og yoga

Jeg sier ofte at det smarteste jeg noen gang har gjort var å begynne med yoga da jeg var nesten 40 år.

Det var da jeg skjønte hvor hodestyrt jeg hadde vært gjennom mange år, og begynte å forstå hvor mye stress og angst jeg hadde i kroppen.

Kunnskap om og erfaring med sammenhengen mellom stress og kropp gjorde en stor forskjell for meg. Å lære om nervesystemet, komme i kontakt med kroppen og følelsene, og trene opp evnen til å observere følelser, tanker og kroppsfornemmelser uten å reagere eller flykte, har vært utrolig nyttig.

Jeg fikk erfare at det å jobbe med pusten påvirker nervesystemet slik at både kropp, tanker og følelser faller til ro. Siden pusten er både autonom og viljestyrt, kan vi gjennom å øve på å kontrollere pusten også påvirke nervesystemet og den emosjonelle tilstanden i kroppen.

4. Kunnskap! Les bøker.

Siden jeg ikke fant noen som kunne hjelpe meg da jeg strevde som verst med depresjon og angst, havnet jeg til slutt så langt nede at valget stod mellom å enten gi opp eller aktivt begynne å lete etter løsninger selv.

Det som har hjulpet meg mest har definitivt vært det å ta til meg kunnskap.

Det viktigste har nok vært å lære det mest grunnleggende om nervesystemet og effekten et aktivert nervesystem har på kroppen, tankene og følelsene. Deretter kunnskap om hvordan jeg selv kan balansere nervesystemet gjennom mindfulness, pust og egenterapi.

Noen enkle og viktige bøker å begynne med kan være:

– Mindfulness for nybegynnere av Jon Kabat–Zinn

– Være Fred av Thich Nhat Hanh

– Når kroppen sier nei av Gabor Maté

– Hvem er jeg i et traumatisert samfunn av Franz Ruppert

– Self Coaching 101 av Brooke Castillo

5. Retning, visjon og mål

Som jeg har sett i mitt eget liv, kan det være lett å bli ‘sittende fast i’ alt man vil bort fra i stedet for å ha fokus på det vi vil ha.

Leste nettopp et sted at hvis du ikke kan skrive ned det du vil, dvs beskrive det livet du vil leve, så kommer du heller ikke til å få det.

Mange mener at vi får mer av det vi fokuserer på. Også når vi har fokus på det vi IKKE vil.

Å finne sin visjon for det livet man drømmer om handler om å beskrive hvordan dette livet kommer til å se ut. Selv opererer jeg ofte med følgende kategorier: 1) Bolig og omgivelser, 2) relasjoner og venner, 3) helse, 4) inntektskilde og 5) livsprosjekt.

Visjonen handler altså ikke om hvordan du skal komme dit, men om hvordan du vil at det skal se ut, hvilke mennesker du vil omgås og hva du skal fylle dagene med når du kommer dit.

Når visjonen er på plass, kan du begynne å legge en plan for hva som skal til for å komme dit. Sette deg mål og delmål slik at du kan begynne med en gang.

På denne måten kan du ta små skritt hver dag, oppleve framdrift og at du beveger deg i riktig retning.

Refleksjonsspørsmål:

* Hvilke av disse tipsene for stressmestring appellerer mest til deg?

* Hva kan du begynne med allerede i dag?

* Er det noe som hindrer deg i å gjøre dette?