Om lykke og ‘flow’
- Mariann Jensen
- 5. juni
- 3 min lesing
Oppdatert: 9. juni

– Optimal experience is something we make happen (Mihaly Csikszentmihalyi)
Hvorfor er det ikke nok å spise sjokolade og se Netflix?
Begge deler gir jo en slags ‘godfølelse’. Vi koser oss.
Og ser vi Netflix og spiser sjokolade samtidig – er det ingen tvil om at det gir en form for tilfredsstillelse eller sinnsro. I øyeblikket.
Litt verre er det kanskje dagen derpå.
Overskriften på denne teksten kunne også være
– ‘Hvorfor er jeg ikke lykkelig når jeg har det så bra?’.
Dette er et spørsmål som fulgte meg gjennom veldig mange år.
For jeg ikke var lykkelig. Selv om jeg hadde det meste på plass.
Og verre ble det når jeg snakket med andre om det. Da fikk jeg ofte opplevelsen at jeg ‘burde’ være lykkeligere enn jeg var. At jeg ikke hadde noe å klage over.
At jeg egentlig hadde det bra og derfor var eller oppførte meg utakknemlig, kravstor og vanskelig.
Heldigvis tok jeg selv tak i dette for mange år siden og har brukt (altfor) lang tid på å bygge meg et liv som jeg er fornøyd med.
Nå har jeg det bra.
Men det er jo greit å prøve å forstå dynamikken i dette.
Hva har jeg gjort som gjør at jeg nå har det mye bedre?
Hva er annerledes?
Hvilke valg har jeg tatt som har forandret livet mitt?
Utfordringer og 'Flow'
Høsten 2024 tok jeg emnet Lykkefilosofi ved UiT. I løpet av dette studiet ble det sortert ganske grundig i ulike tilnærminger til lykke. For hva er lykke?
Og hvordan henger dette sammen med velvære, mening og Det gode liv?
Gjennom pensumlitteraturen fikk jeg muligheten til å lese mye forskning – tanker og teorier om dette temaet som opptar de fleste av oss.
Alle vil jo være lykkelige. Eller i det minste ha et godt liv.
En av bøkene som gjorde inntrykk på meg var boken Flow av Mihaly Csikszentmihalyi.
Flow eller flyt defineres som en tilstand der mennesker er så involvert eller oppslukt av en aktivitet at de glemmer tid og sted – og ingenting annet betyr noe.
Csikszentmihalyi omtaler flyt som ‘optimale opplevelser’ og en tilstand av lykke.
Men ifølge flow–teorien handler det ikke om hvilken som helst aktivitet.
Det må være noe som utfordrer kroppen eller psyken – en aktivitet der vi frivillig møter grensene våre, for å oppnå noe som er både vanskelig og verdifullt eller meningsfylt for oss.
Det er kanskje derfor toppturer, isbading og ekstremsport er blitt så populært. Disse aktivitetene utfordrer både kroppen og sinnet – men kanskje aller mest frykten og evnen til å tåle ubehag. Fysisk, psykisk og emosjonelt.
Kanskje handler det ikke først og fremst om å mestre selve aktiviteten – men om å mestre seg selv?
Å mobilisere vilje til ikke å la følelsene ta overhånd – ved å flykte eller gi opp.
Men å mestre frykten for å mislykkes, gjøre feil, bli kritisert eller latterliggjort.
Det tryggeste er ofte å ligge hjemme og se Netflix eller scrolle på TikTok – og heller observere topptur–damene, isbaderne og ekstremsportutøverne fra sidelinjen.
Men jeg tror ikke at det nødvendigvis må være aktiviteter som er så spektakulære som de ovenfor for at vi skal få de gode utfordringene.
Det handler ikke om å være eksepsjonell, flink eller best.
Det handler ikke om det som skjer i det ytre – i det hele tatt.
Kjernen slik jeg forstår det – er den indre utfordringen.
Csikszentmihalyi antyder at vi mennesker har tre hovedmål i livet
– overlevelse, velvære og verdighet.
Både overlevelse og velvære er ivaretatt når vi ligger på sofaen med Netflix og sjokolade.
Men kanskje ikke verdigheten?
Refleksjonsspørsmål
* Har du opplevd å være i flyt? Hva gjorde du da?
* Har du noen områder der du trenger å utfordre deg selv? Velg ett område.
* Kan du liste opp minst fem ulike aktiviteter som vil ta tak i denne utfordringen?
Mihaly Csikszentmihalyi (1992): Flow – The classic work on how to achieve happiness.
Vil du ha bloggen rett i innboksen din hver uke?
– Legg igjen navn og e–post i skjema nedenfor og få samtidig muligheten til en gratis og uforpliktende 1–1 veiledningssamtale med meg.