If any help was going to arrive to lift me out of my misery,
it would come from the dark side of my personality. (Robert Bly)
Høsten 2024 var jeg i Trondheim på NTNU på samlingsuke i emnet ‘Selvrefleksjon, egenutvikling og stressmestring’.
Stressmestring i form av pusteøvelser, yoga og mindfulness har jeg jobbet med i mange år, men det er jo i seg selv interessant at jeg nå kunne få muligheten til å ta noen studiepoeng innen temaet.
I tillegg ble det en kjempebonus at vi også hadde ganske mye om Jung og hans metode for selvrefleksjon som han kalte Aktiv Imaginasjon.
Jeg har ikke hatt noen stor kjennskap til Jung fra tidligere, men hadde av en eller annen grunn kjøpt boken av Robert Bly ‘A Little Book on The Human Shadow’ som inneholder sitatet som innleder denne teksten.
If any help was going to arrive to lift me out of my misery,
it would come from the dark side of my personality.
Sitatet traff meg da jeg leste det første gang.
Det var noe med de ‘negative’ delene av personligheten som mange av oss bruker et helt liv på å undertrykke, jobbe med, eliminere eller late som at ikke eksisterer.
Fordi vi skammer oss over sider ved oss selv eller fordi vi har lært at det er visse karaktertrekk eller personlighetstrekk som skal eller bør skjules.
Det at sitatet forteller at disse ‘negative’ sidene eller skyggesidene faktisk kan være viktige og ikke minst nyttige, var i utgangspunktet en ny tanke.
Jeg har lenge vært klar over at jeg har et kjellerdyp.
Og jeg har over mange år gjort mitt beste for å holde kjellerlemmen lukket og låst.
Men det har vist seg igjen og igjen at det som befinner seg i kjelleren med jevne mellomrom kommer opp til overflaten likevel.
Uansett hvor flink jeg selv trodde at jeg hadde vært til å forandre meg, ble ikke forandringen ble sånn som jeg ønsket og de mørke sidene, eller skyggesidene, har kommet fram med jevne mellomrom likevel.
Som oftest har jeg blitt veldig skuffet over meg selv, og sett det som et nederlag og en svakhet at jeg ikke kunne holde disse sidene ved meg selv i sjakk.
Å skulle snu på det hele og tenke at det som er i mørket i kjellerdypet også kan vise seg å være en ressurs og faktisk noe som kunne hjelpe meg, var en helt ny tanke.
For noen år siden kjøpte jeg altså en bok om emnet og leste den med stor fascinasjon og interesse.
Robert Bly hevder at alle har en del av sin personlighet som er skjult for oss.
Foreldre og lærere oppmuntrer oss allerede fra vi er barn til å utvikle den ‘lyse’ siden av personligheten.
Dette innebærer alle de delene av oss som foreldrene våre ikke liker , dvs de ‘mørke’ sidene, putter vi i en usynlig sekk som vi drar med oss gjennom livet.
Når vi kommer i skolealder er sekken allerede blitt ganske stor.
På skolen (om ikke før) lærer vi at vi ikke skal være sinte, bråkete og ulydige.
Så vi putter det i sekken.
Vi lærer tidlig at vi skal være snille, stille og lydige.
Vi skal være ‘enkle’ å ha med å gjøre.
På videregående er det ikke lenger de voksne som får oss til å putte ting i sekken.
Da er det venner, klassekamerater, de på vår egen alder..
Vi lærer at vi skal være flinke, gode i sport og se bra ut.
Alt som ikke passer skal inn i sekken.
Så fra å være et helt menneske som lite barn, ender vi opp med å ha bare en liten del av oss selv igjen når vi når voksen alder.
Når vi da får kjæreste eller gifter oss er størsteparten av oss selv puttet i sekken, og vi kan ende opp i et forhold preget av stor ensomhet.
Ulike kulturer fyller sekken med ulike ting.
Seksualitet, spontanitet, individualitet, særegenheter eller kreativitet.
Følelser som glede, entusiasme, sinne eller tristhet kan også bli puttet i sekken.
Robert Bly hevder at det som finnes i sekken kommer alltid ut igjen, – en dag, på en eller annen måte..
Fortellingen om Dr Jekyll and Mr Hyde viser at det vi putter i sekken degenererer og blir barbarisk. – seksualiteten, villskapen, impulsiviteten, sinnet eller sorgen blir i dårlig humør
og går til angrep på den som åpner sekken.
Alle deler av oss selv som vi ikke elsker, vil til slutt vende seg mot oss.
Jo større sekk, jo mer energi tar den fra oss.
Alle spor av livskraft, spontanitet blir truende.
Vi blir nervøse og utmattet.
Vi bruker halve livet på å avgjøre hvilke deler av oss selv som må i sekken, og så bruker vi resten av livet på å få dem ut igjen.
Skyggen inneholder informasjon og næring.
Den som tar tilbake skyggen får mer energi og klarhet.
Bly hevder at den mest effektive måten for å gjøre det er å bruke språket.
Gode spørsmål for å begynne finner du nedenfor.
Refleksjonsspørsmål:
* Hva ble du oppdratt til å verdsette i din familie?
* På hvilken måte er dine egne verdier annerledes?
* På hvilke måter er du lik dine foreldre?
* På hvilke måter håper du at du ikke er lik dem?
(Hvis du vil ha flere spørsmål for å jobbe med skyggearbeid kan du sende meg en epost, så får du en pdf med 30 spørsmål.)
Robert Bly (1988): A Little Book on the Human Shadow
R.L. Stevenson (1886): Dr Jekyll and Mr Hyde