Om frihet, lykke og Big Sur

– And he’ll smile and show me how to be happy (Jack Kerouac)

Denne uken leste jeg ferdig boken Big Sur av Jack Kerouac.

Jeg startet med boken The Dharma Bums sommeren 23. Året etter leste jeg On the Road som er den boken som er mest kjent og som Kerouac oppnådde kultstatus for. Romanen gjorde Kerouac til en av beatgenerasjonens mest kjente skikkelser.

Slik jeg leser bøkene handler de om ulike deler eller stadier av Kerouacs søken etter frihet, lykke og mening. The Dharma Bums handler om en periode da Kerouac utforsket og omfavnet Zen–Buddhismen. Den er sanselig, full av haiku–dikt og motkulturell østlig filosofi med et ideal av enkelhet, stillhet og mindfulness.

Så – hva kan jeg si om Big Sur?

Annet enn at i den har illusjonene slått sprekker.

Jack Dulouz har havnet i en eksistensiell krise.

For her møter vi en Jack som er sliten etter utgivelsen av On the Road. Med berømmelse og penger fulgte en jevn strøm av mennesker som oppsøker ham uinvitert og blir i mange dager. Jack drikker praktisk talt hele tiden for å holde humøret og imaget intakt.

Til slutt skjønner han at han må bort for rett og slett å overleve. Han reiser ut til havet, låner en liten hytte av en venn for å være alene og uforstyrret en periode.

Planen er å leve et stille, rolig og enkelt liv i noen uker. Bruke tiden til å hugge ved, hente vann, vandre, sove og skrive. Alt i mindful og Buddhistisk ånd.

Men det blir ikke slik han hadde tenkt.

Jack finner ikke tilbake til roen og gleden over nærheten til naturen, dyrene og havet.

Han havner i en form for indre kamp mellom vennene fra miljøet i byen, og angsten som møter ham alene i hytten.

Han vet ikke lenger hva han skal navigere etter.

Han opplever at han har ‘mistet’ Gud.

Og at himmelen over ham er tom.

Både Buddhismen som han har studert og forsøkt å leve etter;

– skrevet haiku–dikt, meditert og gledet seg i øyeblikket –

og kristendommen som han vokste opp med,

har i beste fall vist seg som mangelfulle.

Han omtaler seg selv som alkoholiker.

Han vet at han drikker for mye og har kjent på kroppen

at myten om den lykkelige fylliken er nettopp en myte.

Livet er blitt tomt.

– There’s no joy at all.

Det som gjenstår er ropet om hjelp.

Jack skjønner at han må slutte å drikke, men etter bare noen dager alene i Big Sur,

er det ikke lykken som fyller dagene,

men angsten og tomheten.

Han lengter tilbake til slik det var i begynnelsen;

sorgløst og fritt,

– livet var en fest.

Alt var nytt, interessant og spennende.

Alle var fulle av ungdommelig mot og energi og glede.

Men nå nærmer han seg førti.

Ingenting er som det var da han var 26.

Og det er kanskje dét boken egentlig handler om.

Ikke alkohol, jazz og Haiku.

Heller ikke hvilken religion som er den beste, eller om himmelen faktisk er tom over oss.

Men om det å bli voksen.

Boken On the Road er en ungdomsroman. En fortelling om en vill ungdomstid.

Problemet er bare at den ikke kan vare evig.

På ett tidspunkt må man velge noe annet. Før det blir destruktivt.

Velge å ta ansvar.

Romanen avslutter i grunnen der den begynte. Og for så vidt også der alle tre bøkene begynte:

I jakten på ‘lykken’.

– Show me how to be happy.

Men er det noe disse bøkene gir svar på så er det kanskje nettopp dette:

Lykken ikke handler om frihet uten ansvar med grenseløshet og endeløs nytelse eller hedonisme. Verken når det gjelder sex eller rus.

Kanskje er et av problemene at vi ofte sidestiller begrepet ‘lykke’ med å ha det gøy.

Euforisk, ekstatisk og grenseløs moro.

Kanskje trenger vi et oppgjør med selve forestillingen lykke?

Et annet tema i boken er den eksistensielle krisen.

Jack vokser opp i et katolsk hjem.

Hele beatbevegelsen og beatgenerasjonen kan forstås som et forsøk på oppgjør med

– eller i alle fall avstand eller protest mot –

materialismen og de rådende konvensjonene.

Alternativet ble å leve enkelt og fritt.

Søke zen–buddhisme, mindfulness og haiku.

Meditere over gamle hellige tekster.

Men Big Sur viser også hva som kan skje når religionen ikke lenger gir svar.

Eller i beste fall viser seg begrenset.

Hva gjør man da?

Jack stiller i grunnen det evige, store spørsmålet:

– Hvordan skal vi leve i en verden uten Gud? 

Uten religion.

Selv tenker jeg at vi på mange måter er tilbake til det som også er kristendommens og jødedommens urfortelling.

Begynnelsen. Adam og Eva.

Fortellingen handler ikke egentlig om eplet, treet eller slangen.

Den handler om ønsket om å bestemme selv.

Om frihet.

Om motstand og protest mot regler.

Og lengselen etter grenseløshet og ansvarsfrihet.

– Jeg gjør hva jeg vil.

Og:

– Det var ikke jeg. Det var han/hun.

Kanskje er det helt menneskelig å søke frihet og selvbestemmelse.

Men å bli voksen handler også om å innse at frihet uten ansvar fort ender i kaos og ødeleggelse.

Slik Jack ble smertelig klar over.

Kanskje trenger vi noen å stå til ansvar overfor?

Slik jeg leser Jack Kerouac greide han ikke å se at det kunne finnes en middelvei.

Et liv mellom beatmiljøets grenseløse frihet og de strenge rammene fra det katolske miljøet han vokste opp i.

For Jack ble det et enten–eller.

On the Road handler om friheten til å leve uten grenser.Big Sur viser hva som kan skje når denne friheten ikke lenger har noen retning.

Og kanskje er det nettopp det livet handler om;

– å finne ut hva man skal bruke friheten sin til.

For hva er frihet verdt dersom man ikke vet hva man skal gjøre med den?

Litteratur:

Jack Kerouac (1966): Big Sur

Jack Kerouac (1955): On the Road

Jack Kerouac (1958): The Dharma Bums

Meld deg på nyhetsbrevet mitt i skjema nedenfor og få flere refleksjoner rett i innboksen 🤎