Alt kan skje på ett år

- Midnattssol på Risvær -

The Power of Looking (Jack Kerouac)

Sommeren er på sitt beste i nord akkurat nå.

Det er grønt, tett bladverk overalt, det blomstrer, insektene summer – både inne og ute.

Kattene hopper lykkelig etter sommerfuglene og hviler i skyggen.

Hagemøblene er ute, jeg klipper gress og spiser is med sjokoladetrekkv.

Leser Jack Kerouac – denne gangen Book of Haikus.

Og jeg tenker på forandring.

Kerouac var en mester i å se, føle og sette ord på det hele.

Han lette etter peace of mind – sinnsro. Kanskje også mening, glede og lykke.

Som vi jo alle gjør.

Alt rundt oss er i endring. I naturen skjer endringene ganske fort.

Det er jo også dette de tradisjonelle haiku–diktene gjør oss oppmerksomme på.

Vår, sommer, høst og vinter.

Alt er tid og forandring.

Kjenner at jeg selv også er i forandring.

Spesielt har kanskje tiden som fengselsprest gjort noe med meg.

Det har virkelig gjort det klart for meg at det er ‘ingenting som går av seg selv, bortsett fra forfallet’, som en prest sa i et foredrag for mange år siden.

Selvfølgelig er det noen få som har flaks, men de er vel heller unntakene som bekrefter regelen.

Hvis du ikke vet hvor du skal, så kommer du ikke dit.

Og det ser jeg blant de innsatte.

Mangelen på klarhet, mening og retning. Mangelen på bevisste valg.

Men heller en indre uro, meningsløshet og håpløshet. En opplevelse av at det ikke nytter.

Og – en fundamental følelse av å være helt alene i verden.

Mange vonde følelser som blir håndtert som – eller forvandlet til – sinne.

Jeg ser det samme rundt meg. Årene som går.

Den langsomme, nesten umerkelige negative spiralen.

Der mennesker jeg har kjent gjennom mange tiår langsomt og gradvis reduseres til en skygge av seg selv.

Vi som har alt, greier ikke å ta vare på oss selv – på energien, helsen, gleden, hverandre.

Jeg leser Kerouac for å hjelpe meg selv til å stoppe opp.

For å ta en grundig kikk på mitt eget liv og mine egne valg.

Hvor er jeg på vei?

Har jeg funnet ut hva som gir livet mitt mening?

Har jeg nok glede i hverdagen?

Hvilke usunne vaner har sneket seg inn og gitt meg redusert helse, energi og livskvalitet?

Hva trenger jeg å forandre?

Det begynner å bli mange år siden jeg forsto at det som virkelig påvirker og former livet mitt

ikke er de store endringene som gjøres i løpet av én dag.

Men de små endringene og vanene som gjentas hver dag over tid.

For store endringer kan skje i løpet av ett år.

Men veldig sjelden i løpet av én uke – eller én dag.

Det er vel derfor alle de gamle visdomstradisjonene snakker om praksiser.

Og for Kerouac var det å skrive haiku.

En måte å stoppe opp, praktisere mindfulness – kunsten å se.

Hva skjer hvis jeg går tur 30 min hver dag i ett år?

Hva skjer hvis jeg ikke spiser sukker på ett år?

Hva skjer hvis jeg rydder skuffer, skap og kjeller 30 min hver dag i ett år?

En klok kvinne sa en gang at man kan ta en doktorgrad på én time hver dag.

Uansett hvor mange barn eller andre forpliktelser man har

– alle kan sette av én time hver dag.

Tidlig om morgenen før alle står opp. Eller om kvelden etter at de andre har lagt seg.

Alle kan greie å finne én time hver dag – til seg selv.

Og det er nok.

Selv tok hun en doktorgrad.

Og hvis én time om dagen er nok til det

– så tenker jeg at det er nok til det aller meste.

Refleksjonsspørsmål

* Hva har endret seg i livet ditt de siste 5–10 årene? Skriv en liste.

* Var dette endringer du ønsket – og valgte?

* Hvilken forandring ønsker du nå?

* Hva kan du gjøre én time hver dag – og hvordan vil livet ditt være annerledes neste sommer?

Jack Kerouac (2004): Book of Haikus, Enitharmon Press, UK

Meld deg på nyhetsbrevet mitt for flere refleksjoner og gode spørsmål rett i innboksen <3

Hvis du ønsker en samtalepartner for å jobbe dypere med endringer, livshistorie og veien videre i ditt eget liv - kan du lese mer HER.