Om identitet

– In search of a self; reflected back in the eye of a stranger (Vivian Gornick)

Jeg nyter siste rest av sommeren i Lofoten med noen dager i Laukvik, overnatting i Kabelvåg og barnedåp på Risvær.

Kjenner meg heldig som kan bidra på denne måten og gjøre det mulig med tilpassede vielser, gravferder og dåp for venner og familie.

Tenker mye på identitet for tiden. Er jo i stor grad blitt ‘presten’ blant familie og venner, og det er ikke helt enkelt. Jeg begynte jo å jobbe som prest i godt voksen alder og hadde vel allerede funnet en identitet som jeg kjente meg hjemme i. Å plutselig bli omtalt som ‘presten’ kjennes veldig rart og fremmed.

Refleksjoner rundt dette gjorde meg veldig bevisst i hvor stor grad vi i Norge legger identiteten på yrke og arbeidsforhold. Jeg har venner som ikke er i lønnet arbeid av ulike årsaker, og jeg vet at det sosiale livet kan være vanskelig hvis man ikke har en jobbtittel å hekte på navnet sitt.

På den andre siden har jeg også samtaler med mennesker som lar utfordringer, diagnoser eller for så vidt – sivil status – få definere hvem de er blitt. Husker en gang for mange år siden at jeg presenterte meg under en utdanning og en mann sa – Å ja, du er alenemor!

Det var også rart. Begrepet ‘alenemor’ er ikke noe som jeg har identifisert meg med, selv om jeg har vært enslig forsørger.

Og nå kjennes det veldig fremmed å være ‘presten’.

Samtidig har jeg som sagt samtaler med mange mennesker som legger hele sin identitet i sin sosiale og økonomiske situasjon, sin fortid eller sine fortrinn – og ikke minst på sine diagnoser.

Dette er ikke alltid en fordel verken for den det gjelder eller folk rundt.

Jeg ser at det kan skape en form for fastlåsthet som kan oppleves som umulig å komme ut av.

Som grunnregel tenker jeg derfor at dersom man ikke er bekvem med den man er blitt, så er det kanskje på tide å forandre seg. Det er ikke sikkert at fortiden, utfordringen eller diagnosen blir borte, men kanskje kan fokus legges på noe annet?

Eller noe nytt kan utvikles og få større plass, slik at det blir en del av identiteten.

Jeg har jo selv flere ganger i livet mitt fått (eller tatt?) muligheten til å tre ut av en identitet og gå inn i noe helt nytt. Det er krevende, men veldig befriende.

En venn av meg ringte for noen dager siden og sa at han lenge hadde hatt lyst til å gjøre det jeg har gjort de siste årene. Det å flytte litt rundt og ta ulike jobber. Få oppleve nye steder, nye folk og nye måter å leve på. Men som han sa – han er ikke like modig som jeg.

Jeg synes fortsatt det er rart når mennesker sier at de opplever meg som modig.

Jeg som alltid har fått merkelapper som redd, feig, unnvikende eller pysete.

Jeg som har hatt en form for angst med sterke fluktstrategier.

Nå har jeg ikke det lenger.

Og jeg tenker mye på hvordan andres blikk på meg også forandrer min oppfatning av meg selv. Jeg liker definitivt bedre å være modig enn å være feig.

Merkelapper eller identiteter henger ofte ved i årevis.

Men kanskje er de lettere å forandre enn vi i utgangspunktet tror?

I vinter har jeg lest boken The Odd Woman and the City av Vivian Gornick. Hun omtaler seg selv som ‘The Odd Woman’ og bestevennen er homofil. De oppfatter seg selv som litt outsidere og med et blikk på livet fra utsiden. Hovedpersonen er ikke helt ung lenger og boken kan leses som et slags tilbakeblikk eller status over livet slik det ble.

I boken reflekterer hun både over identitet og lengselen etter å bli den man egentlig er.

Eller å bli den man skulle ønske at man ble.

Kanskje handler alt om å søke seg selv?

I boken skriver hun også mye om det å bli sett. Og verdien av å ha venner som reflekterer en versjon av deg tilbake som du selv er bekvem med. Venner som gjør at du føler deg bra.

Og kanskje hel. Sett og forstått på en god måte.

'The self–image each of us projects to the other is the one we carry around in our heads:

 the one that makes us feel coherent.'

For jeg tror i stor grad at andre ser det vi viser fram.

Så hvis de rundt deg omtaler deg og ser deg på en måte som ikke stemmer med ditt indre bilde av deg selv – da er det kanskje på tide med en eller annen form for forandring.

Refleksjonsspørsmål:

* Hva styrer din og andres oppfatning av hvem du er? Yrke, egenskaper, arbeidsevne, diagnoser, sosial status, hobby/interesser eller noe helt annet?

* Og hvilken identitet ønsker du helst å ha? Skriv gjerne ned 5–8 (eller flere) ulike identiteter i form av ‘Jeg er ….’ og kjenn etter hva du liker best.

* Hva kan du gjøre for å gå inn i en helt ny identitet?

Vivian Gornick (2015): The Odd Woman and the City, New York

Meld deg på nyhetsbrevet  mitt for flere refleksjoner og gode spørsmål rett i innboksen 🤎

Hvis du kjenner noen som kunne ha glede og nytte av refleksjonene mine, håper jeg du tipser dem om bloggen eller videresender denne eposten. Takk for hjelpen 🤎