Om autentisitet

– Mennesket er dømt til å være fritt (J.P. Sartre)

Mens jeg var i Havøysund i vinter leste jeg Jean–Paul Sartres bok Eksistensialisme er Humanisme.

Alle disse berømte bøkene av store filosofer har vært på ønskelisten min så lenge jeg kan huske. Men det er først etter at jeg begynte å studere filosofi at jeg endelig fikk en god grunn til å lese dem. Kanskje er jeg en sånn som trenger et spark bak for å komme i gang?

Også når sparket kommer fra meg selv.

Nå fikk jeg altså en god nok grunn og det viste seg at Eksistensialisme er Humanisme er en liten tekst. Nærmest et kort essay å regne, så det tok ikke mange timene å komme gjennom.

Lettlest var det også.

Det er noe med dette med fordommer. Har vi en tendens til å tro at noe er vanskelig, så utsetter vi. Selv om det kanskje i realiteten er hverken komplisert eller tidkrevende.

Men, du verden – helt klart til ettertanke!

Sartre formulerer utgangspunktet for diskusjonen med de tilsynelatende motsetningene ‘eksistens’ og ‘essens’.

Litt forenklet handler dette om spørsmålet om det finnes en ‘idé’ om mennesket som går forut for mennesket og som det skal eller bør leve opp til. Et eksempel er ideen om Gud som skaper av verden. Tanken er at hvis Gud har skapt mennesket, så hadde han (sannsynligvis) en plan med mennesket allerede før det ble skapt. Og så er det opp til hvert enkelt menneske å leve opp til denne planen.

Dette formulerer Sartre som at essens går foran eksistens. Essensen menneske eksisterer før det enkelte menneske og det finnes en plan for hva mennesket skal eller bør bli.

Mens når det gjelder Sartre selv og ikke–troende mennesker så er de på en måte fristilte.

Da går eksistensen foran essensen og mennesket kommer til verden med en frihet til på sett og vis kunne skape seg selv. Bli det det vil bli.

Et sentralt spørsmål blir da hva det vil si å være fri.

– Kan mennesket gjøre hva det vil siden det ikke har en Gud å forholde seg til eller stå til ansvar overfor? Finnes det noe rett og galt, noe godt og ondt, når vi ikke har en moralsk lov vi er forpliktet på?

Eller enklere sagt: – Finnes det noen etikk uten Gud?

– Mennesket er dømt til å være fritt, skriver Sartre.

Dermed er vi også ansvarlige for å forme vårt eget liv.

Frihet og ansvar er to sider av samme sak.

Å flykte fra dette ansvaret (og dermed også friheten) omtaler Sartre som å leve i ‘ond tro’, dvs å leve i et selvbedrag eller en uoppriktighet.

Eksempler på dette kan være

– å fraskrive seg skyld gjennom å skylde på ytre omstendigheter, fortiden, andres forventninger, egenskaper eller tanken om at ‘jeg bare er sånn’.

– å spille en rolle i form av identifikasjoner som yrke, nasjonalitet, osv.

– troen på skjebnen, at noe er forutbestemt eller at det finnes en fasit for hvordan vi bør leve.

Å flykte fra friheten på denne måten innebærer ifølge Sartre å samtidig flykte fra sin menneskelighet.

Dette innebærer også å gi avkall på muligheten til å forme et liv som er i tråd med egne verdier og preferanser.

Mennesket er selvfølgelig ikke fritt til å kunne gjøre hva det vil. Vi er alle begrenset av vår menneskelighet og vi er også alle i en situasjon eller kontekst som legger noen føringer for hva som er mulig å velge. Og et sentralt aspekt ved friheten ligger i friheten til å velge hvordan vi forholder oss til de hendelsene eller omstendighetene som vi ikke selv har valgt.

Velger vi bort friheten og ansvaret, velger vi samtidig bort muligheten til å leve et autentisk liv.

‘Kjenn deg selv’ har vært en sentral tese i filosofien og psykoterapien nesten siden tidenes morgen. Å kjenne seg selv og realisere sitt autentiske selv skjer gjennom våre håp, drømmer, idealer, bilder og visjoner. Det handler om å definere sine verdier, sette seg mål og lage en plan for å bli det mennesket man ønsker å være.

Denne evnen som mennesket har til å overskride eller transcendere seg selv, dvs tenke seg et liv som er annerledes enn det vi lever nå, er en viktig del av menneskets frihet.

Filosofen Daniel M. Haybron definerer lykke som en sinnstilstand der vi lever med en form for sinnsro og kjenner oss hjemme i vårt eget liv. Kanskje denne tilstanden lettest kan beskrives som det motsatte av angst og depresjon. En tilstand preget av emosjonelt velvære og fravær av stress.

Hvis dette stemmer er det kanskje sånn at autentisiteten faktisk er en forutsetning for et godt og lykkelig liv?

I så fall tenker jeg at det gir Sartres tanker om frihet og ansvar en helt annen aktualitet.

Refleksjonsspørsmål:

* Lever du et autentisk liv?

* Hvilke verdier lever du ut slik livet ditt er nå?

* Hvilken identitet og hvilke verdier jobber du med å realisere?

 Litteratur:

J. P. Sartre (1946): Eksistensialisme er Humanisme, J.W. Cappelens forlag AS

D. M. Haybron (2008): The Pursuit of Unhappiness, Oxfort University Press

Meld deg på nyhetsbrevet mitt i skjema nedenfor og få flere refleksjoner og gode spørsmål rett i innboksen 🤎