– You must change your life (R.M. Rilke)
Mange av oss kommer til et punkt i livet der vi skjønner at noe må skje. Noe må forandres. For enkelte er det sånn at vi må nå bunnen før det kan skje en endring. Eller før vi er villige til å ta imot forslag til en endring.
For meg var det litt sånn at jeg i årevis lette etter noen som kunne hjelpe meg, fikse det som var ‘galt’ med meg, komme med en løsning, eller en ‘nøkkel’.
Jeg prøvde det meste; – leger, psykologer, psykiatere og psykiatriske sykepleier. Etter hvert også prester og pastorer.
Jeg lette etter et sted å gå. Noen som kunne vise meg hva og hvordan, sånn at jeg kunne få det bedre med meg selv, med andre og med livet generelt.
Hele livet har vært en søken etter hjelp. De siste 18 årene har jeg jobbet mer systematisk.
Det kom til et vendepunkt da jeg nærmet meg 40 og skjønte at jeg sannsynligvis ikke får den hjelpen jeg trenger verken innen helsevesenet eller religionen.
Jeg forstod at jeg ble nødt til å finne ut av dette selv.
og ikke lenger håpe at andre skulle hjelpe meg.
Jeg kunne ikke lenger skylde på barndommen, den dårlige sjefen
eller andre omstendigheter utenfor min kontroll.
Jeg begynte rett og slett å ta ansvar for meg selv.
Jeg måtte bli den hjelpen jeg trengte.
Skaffe meg den kunnskapen som var nødvendig for å hjelpe meg selv.
Det at jeg bodde i en liten by med begrenset tilbud førte til at det ble ganske mange utdanninger, videreutdanninger og kurs etter hvert.
‘Evig student’ har vært en merkelapp mange har satt på meg.
Da oftest med litt negativt fortegn. (Som om det skulle være negativt å ta til seg kunnskap?)
Men det er klart at det reiser noen spørsmål, og kanskje helst spørsmålet:
– Hva leter du etter? Hva er det du håper å finne?
Og nå etter mange år, mens jeg sitter på en liten forblåst øy langt, langt mot nord,
har jeg vel endelig greit å formulere et slags svar.
– Jeg tror at jeg har lett etter kontroll.
Kontroll over meg selv og det indre kaoset.
Kaoset som med jevne mellomrom oppstår som resultat av relasjonelle utfordringer, verdikonflikter, tvil og usikkerhet, mangel på kunnskap og refleksjon,
problematiske overlevelses– og mestringsstrategier,
og dårlige vaner.
Kontroll over tankekjøret, motløsheten, de uhåndterbare følelsene;
– det indre stresset, angsten, depresjonen,
ensomheten og skammen som følger med
og ikke minst mangelen på selvfølelse.
Det er fint å endelig kunne si at jeg har kontroll.
Det betyr ikke at livet er lett og problemfritt. At jeg er fri for vonde og vanskelige følelser.
Men det betyr at jeg har funnet gode måter å håndtere det på.
Stresset gjør meg ikke lenger syk.
Angsten stopper meg ikke lenger fra å gjøre det jeg vil.
Depresjonen slår meg ikke lenger ut.
Skammen lammer meg ikke lenger.
I større og større grad lever jeg nå som meg selv.
Tar ansvar for eget liv, lever godt med at jeg fortsatt gjør feil,
greier å holde meg oppreist og går videre.
Jeg evner nå å akseptere og omfavne det å være et helt menneske,
med alt det det innebærer, på godt og vondt.
Jeg har gitt meg selv en retning. Lærer fortsatt.
Men jeg er oppreist og hel.
Og – jeg tillater meg fortsatt å være underveis.
Jeg har vært opptatt av teori og kunnskap,
men jeg har også skjønt at teori alene ikke er nok.
Vi er formbare mennesker som påvirkes av dem vi omgås og det vi gjør.
Praksiser og øvelser har vært sentralt for meg de siste 18 årene.
Og jeg har etter hvert prøvd ut mye.
– skriving og selvrefleksjon
– veiledning og empatisk utspørring
– sokratisk metode/filosofisk samtale
– selvcoaching
– traumebehandling IoPT
– kognitiv terapi
– ritualer og ritualteori
– spiritualitet, religion og ulike åndelige øvelser
– ulike former for yoga, pust og meditasjon
– mindfulness
– fortellinger og narrativ terapi og teori
– tekstmeditasjon (Lectio Divina)
– sorgsamtaler og sorgteori
– krisehåndtering
– tolvtrinnsprogrammet og trinnarbeid
– lest og lyttet til gamle visdomslærere innen mange ulike filosofiske tradisjoner
Her er noen av mine viktigste læringer:
Forandring til det bedre er alltid mulig
– ALT kan skje på ett år!
og ‘Happiness is a choice’.
Litt provoserende, men sant.
Skulle ønske jeg satt med den kunnskapen jeg har nå, for 35 år siden.
Refleksjonspørsmål
* Hva er din største utfordring?
* Hva hindrer deg i å gjøre noe med det?
* Hva er du villig til å ofre for å få til en endring?
(Ta kontakt hvis du trenger hjelp til å få til en forandring i livet ditt.)
Rainer Maria Rilke (1908): The Archaic Torso of Apollo fra ‘Ahead of All Parting: Selected Poetry and Prose’ (1995)