Om å bli avslørt

– Det viktigste nå er å ta vare på flokken (Kronprins Haakon)

Den siste uken har det vært nyhetene som har preget dagene mine.

Det er sjelden jeg blir så berørt eller rystet som jeg kjenner at jeg har blitt over avsløringene som har kommet om kjente politikere og kronprinsessen.

Hva handler dette om?

Viktige begreper som dømmekraft, tillit og verdighet, – eller mangel på det –

har skapt sterke følelser hos mange.

Og jeg ser spesielt to reaksjonsmønstre som preger både nyhetsbildet og sosiale medier.

Det ene er den rene lynsjestemingen. – Få dem ut! ropes det.

Det kreves ekskludering, fengsel og straff.

Flere mennesker som ‘idiotforklares’.

Uansett. Det er ikke pent.

Den andre siden er grenseløst tilgivende, forståelsesfull og velvillig.

– La dem være i fred! kreves det.

Hjerte. Hjerte. Hjerte.

Disse mønstrene kjenner vi igjen fra litteraturen og verdenshistorien. De er ikke nye.

Det er den gamle historien om de to grøftene. Her ser vi dem tydelig.

Anklagelse og forsvar sitter i hver sin grøft og har rett.

Og jeg etterlyser en form for selvrefleksjon der vi retter blikket mot oss selv og spør

– hva betyr dette egentlig for meg?

For det er vel ikke bare politikere, kronprinsessen og sønnen hennes som er blitt ‘avkledt’ i denne prosessen.

Men hele det norske folk. Ja, hele verden.

For ikke å snakke om hele menneskeheten som er tatt med buksene nede og er avslørt.

Hvem er vi?

Hva er vi?

For selvrettferdighet i form av skittkasting eller tilgivelsesvilje,

er vel en form for beskyttelse?

Vi vil enten ta dem eller glatte over det som har skjedd

for å slippe at søkelyset kommer på oss selv.

Og vår egen familie.

For som datteren min på 23 år sier: – Jammen mamma, alle bruker jo kokain nå.

Og alle filmer alt.

Det er kanskje der det ligger.

For enten det er snakk om sex, narkotika, alkohol, penger eller makt

– det handler om en form for grenseløshet (og kanskje hjerteløshet)

som alltid har eksistert.

Menneskehandel, slaveri, vold, prostitusjon, lynsjing, brenning, rus, vold, krig, løgn og bedrag er ikke nytt.

Men nå ligger alt synlig.

Og det er der skrekken og alle de vanskelige følelsene ligger.

Frykten for at noen skal gjennomgå mine eposter, meldinger, bilder og videoer.

Mine nattbordskuffer

– og mine kjellerdyp.

Hva vil de andre finne da? Flere år tilbake.

Vår tids teknologi avslører ikke bare enkeltmennesker

– men vår kultur og hele vår historie.

Hvem vi er og hva det vil si å være menneske.

Nå kan vi ikke late som lenger.

Og spørsmålet er:

Greier vi å ta inn over oss hvem vi egentlig er?

Hva vi gjør og hvilke verdier vi i realiteten bygger våre liv og vår verden på?

I familier. I kirker, by og land.

I kommune, stat og politiske verv.

I foretak, organisasjoner og styrerom.

Hva er vi?

Og hva gjør vi nå?

Og midt i dette kaoset av vantro, frykt og sinne.

Midt blant mennesker med utestemme og store ord.

Så kommer altså kronprinsen.

Med vennlig ansikt og innestemme rydder han rolig opp

og sier at det viktigste nå er å ta vare på flokken.

– Ta vare på hverandre!

Det er det viktigste. Alltid.

Så får vi kanskje sammen finne ut hva det skal bety for oss framover.

Refleksjonsspørsmål:

* Hva er du redd for at skal bli avslørt i ditt liv?

* Finnes det en annen vei enn straff eller tilgivelse?

Meld deg på nyhetsbrevet mitt i skjema nedenfor og få flere refleksjoner og gode spørsmål rett i innboksen 🤎