L Y K K E F I L O S O F I

– First we must define clearly what it is at which we aim (Seneca)

I høst tok jeg emnet Lykkefilosofi som en del av bachelorstudiet i filosofi ved UiT.

Mesteparten av livet har jeg på ulike måter fundert over lykke, mening og det gode liv.

Kanskje fordi jeg store deler av livet ikke har hatt det så bra og likevel tenkt at det MÅ jo finnes en vei.

Det ble til at jeg tok en master i religionsvitenskap.

Studiet satte meg definitivt i bevegelse, men det er vel først nå når jeg studerer filosofi at ting for alvor begynner å falle på plass.

Seneca, som jeg har sitert innledningsvis, og de andre gamle filosofene som levde for mer enn 2000 år siden skrev mye om lykke og det gode liv.

Kanskje er det tid for å blåse liv i noe av det de kom fram til.

Spesielt med tanke på at det er flere og flere som ikke har det så bra.

Da jeg tok utdanning til kognitiv terapeut leste jeg at WHO har uttalt at depresjon vil være den største utfordringen innen folkehelse fram mot 2030.

Vi har ‘alt’, men er ikke lykkelige.

Å gi seg selv en retning er ikke det samme som å sette seg et mål.

Mål har ofte et ytre fokus.

Mens Seneca var ganske tydelige på at lykke ikke kommer utenfra.

Lykken kommer innenfra, og handler om

egenskaper, holdninger, dyder og karakter.

I vår tid og i vår kultur befatter vi oss ikke på samme måte med spørsmålet om dyder og karakter. Vi kaller det ofte personlighet og snakker om det som om det er noe som er gitt.

Mens de gamle filosofene var opptatt av at vi kan forandre oss, utvikle oss, forbedre eller foredle personligheten og egenskapene.

Vi kan bli de menneskene vi ønsker å være.

I ‘On The Happy Life’ skilte Seneca mellom dyder med et indre fokus,

som tålmodighet, mot og gjennomføringsevne.

Og dyder som har et ytre fokus som generøsitet, selvbeherskelse og mildhet.

Kardinaldydene var visdom, mot, rettferdighet og måtehold.

Så; – hvorfor er det så viktig å gi seg selv retning?

For meg har dette lenge handlet om hva slags menneske jeg vil være

– eller bli.

Jeg har mange ganger blitt spurt om hvorfor jeg trakk meg fra Jehovas vitner.

En av årsakene handler om selvrefleksjon.

Etter ganske mange år som Jehovas vitne begynte jeg å spørre meg selv:

– Hva slags menneske blir jeg egentlig av å være her?

Utvikler jeg mer nestekjærlighet?

Eller sagt på en annen måte; – får jeg et varmere hjerte?

Etter den selvransakelsen trakk jeg meg.

Meldte meg ut.

De kristne verdiene handler om kjærlighet, rettferdighet, glede og fred.

Dette er fortsatt verdier som jeg ønsker å kultivere. Utvikle hos meg selv.

Bygge livet på.

Nå stiller jeg meg ofte spørsmålet:

– Hva slags menneske blir jeg av å være der jeg er nå?

I denne jobben, på dette stedet, sammen med disse menneskene, i dette miljøet.

– Får jeg et varmere hjerte?

– Blir jeg et bedre menneske?

Sommeren 2017 leste jeg boken Stedene av Marguerite Duras mens jeg var på roadtrip i Lofoten. Boken handler om hvem vi er og blir på det stedet vi oppholder oss.

Dvs hvordan stedene påvirker oss.

Det at jeg leste boken mens jeg var på reise gjorde meg bevisst på de endringene som skjedde i meg fra sted til sted. Jeg la merke til at stedet påvirket meg.

Energien, humøret, hva jeg hadde lyst til,

– til og med hvordan jeg spiste og hva jeg snakket om.

Å gi seg selv en retning handler derfor om å legge til rette for å være på steder, med mennesker, språk, natur, holdninger og interesser

– som hjelper meg til å bli eller være den jeg dypest sett vil være.

Og man kan innbille seg at man er den samme uansett hvor man er

og hvem man er sammen med,

– men det tenker jeg er bare tøv.

Vi påvirkes veldig lett.

(Bare spør Coca Cola eller andre giganter som bruker enorme beløp på markedsføring.)

Kanskje er Senecas oppfordring noe å tenke på.

Det å først og fremst definere for oss selv hvor vi skal.

Han sier videre at følger du flokken eller de store massene

dras du hit og dit av alle som inviterer i ulike retninger.

Da vil livet kastes bort i en unyttig vingling,

selv om vi jobber dag og natt.

Og da havner vi i beste fall ingen steder og i verste fall på helt feil sted.

Refleksjonsspørsmål:

* Hva slags menneske vil du være?

* Hvordan vil du leve?

* Hvilke egenskaper og karaktertrekk ønsker du å utvikle hos deg selv?

Seneca (2018): On the Happy Life, Logos Publishing (skrevet noen år før vår tidsregning)

Marguerite Duras (2016): Stedene