Om livssorg og nye muligheter

– I get up. I walk. I fall down. Meanwhile. I keep dancing. (Daniel Hillel)

September har vært preget av mange følelser.

Livssorg kaller de det når livet ikke ble slik man hadde tenkt, og fremtiden ikke blir slik man har håpet.

Det er mange hendelser som kan utløse livssorg.

Livskriser som oppstår ved kronisk sykdom, tap av helse eller samlivsbrudd, men jeg kjenner at også ‘selvvalgte’ livsendringer kan utløse dyp sorg.

Noen ganger helt uventet.

Denne høsten ble det endelig klart for meg at det var tid og mulighet for å bryte opp fra byen jeg har vokst opp i og levd nesten hele mitt voksne liv i.

Dette er en endring som har vokst fram i meg over tid og de tre siste årene har jeg hatt mulighet til å utforske nye steder gjennom å ta vikariater på ulike steder i nord.

I løpet av disse tre årene har det blitt helt klart for meg at jeg vil bo i nord. Det er her jeg hører til i både kropp og sinn. Jeg lengter ikke ‘sørover’ slik jeg hører at mange gjør.

Å bli klar over dette har jeg opplevd som en lettelse og det har gitt en god følelse av frihet.

Likevel har det tatt litt tid å finne det riktige stedet. I alle fall det som kjennes riktig for meg nå. Og selv om jeg ikke tenker at noe som helst er verken spikret eller skrevet i stein, så har jeg funnet stedet jeg vil være de neste årene.

Derfor kom den nevnte livssorgen litt uforberedt på meg denne høsten.

For da det nye huset var kjøpt og flyttingen var i gang, gikk det gradvis opp for meg alt jeg må gi slipp på grunn av flyttingen.

Jeg har bodd i den vakre, gamle, ærverdige villaen på Fagernes i Narvik i nesten 20 år. Der har hele min oppvåkning skjedd. Fra en ungdomstid og ung voksentid preget av indre uro, tomhetsfølelse, angst og depresjon, – så ble jeg langsomt og gradvis lykkelig på Fagernes.

Huset ble et symbol og en metafor for mitt eget prosjekt om å skape og leve et meningsfylt og godt liv. Det er her jeg har snudd hver stein, utforsket, lest, tatt kurs og endret praksiser, vaner og tankemønstre. Det er her jeg har blitt meg selv.

Og det er kanskje er dét det handler om. At jeg var kommet så langt som det var mulig å komme der jeg var. Jeg oppdaget at de drømmene jeg hadde for 20 år siden, eller kanskje 10 år siden, ikke lenger er det jeg drømmer om nå.

Aller mest tror jeg det handler om at jeg utviklet en kontakt med meg selv, en indre trygghet og ro, som gjorde at jeg våget å drømme helt nye drømmer.

På mange måter havner jeg nå mer og mer helt tilbake til meg selv. Jeg kjenner meg selv igjen som jeg var da jeg var 12, 17 og 22 år. Bare det at jeg nå har i meg en annen styrke som gjør at jeg tillater meg å se nærmere på de drømmene og virkelig si til meg selv at – Ja! Det er dette jeg skal.

Uten skam og frykt, men med glede og forventning.

Fordelen med å bli eldre er at det ikke er så mye å frykte lenger.

Men det er ikke sånn at avgjørelser man tar med alderen ikke lenger får konsekvenser, for det gjør de. Det er bare det at negative tilbakemeldinger, kritikk og lukkede dører ikke lenger oppleves som katastrofer. Jeg har utviklet en annen styrke og motstandskraft.

Med tiden har jeg også lært at dører som lukkes også kan vise seg å være velsignelser og nye muligheter. Noen ganger tar jeg læringen og gjør endringer i meg selv, men noen ganger er den gode løsningen rett og slett å snu seg en helt annen vei.

Da jeg begynte å lære YinYoga for mange år siden kalte de yogaformen for ‘The Art of Letting Go’. Jeg fikk oppdage at kunsten å gi slipp virkelig noe som kan læres og de neste årene ga slipp på mye gammelt grums. Både fysisk, mentalt og emosjonelt.

Er evig takknemlig for det.

Denne høsten får jeg bruk for denne læringen. Jeg skal gi slipp på huset jeg har elsket å bo i.

Og jeg skal gi slipp på alle drømmene som har vært knyttet til huset.

Kjenner at drømmene sitter dypt og at det utløser en stor, stor sorg å skulle slippe dem.

Denne høsten velger jeg derfor å holde og romme alle følelsene som kommer opp i denne prosessen. Sorg og glede, frykt og forventning.

Jeg gir slipp og velger å skape meg en ny framtid.

Refleksjonspørsmål

* Hva handler din livssorg om?

* Har du noen drømmer som du kanskje trenger å gi slipp på?

* Hvilke nye muligheter kunne dukke opp om du skulle greie å gi slipp og gå videre?

(Meld deg på nyhetsbrevet mitt i skjema nedenfor hvis du vil ha flere refleksjoner og gode spørsmål rett i innboksen 🤎)