– And then you just go ahead and dream another dream! (fra filmen ‘Heartburn’)
Livet mitt nå handler om å realisere drømmer.
Heller enn å håpe at ‘noko vidunderleg skal skje, – at draumen skal opna seg’, for å si det med Olav H. Hauge.
Jeg håper ikke at noe skal skje.
Jeg får det til å skje.
‘Det er ingenting som går av seg selv, bortsett fra forfallet’ sa en klok prest til meg for mange år siden.
Og det er mye sannhet i det.
I det virkelig lange løp handler jo også forfall om fornyelse;
Men så lang tid har jeg ikke.
Derfor må jeg bygge. Handle. Realisere.
Gjøre drømmen til virkelighet.
Og mine drømmer handler om hvor jeg vil være, hva jeg vil gjøre og hvem jeg vil omgås.
Først og fremst – og nå gjennom mange år – omgås jeg mest meg selv.
Jeg er alene med meg selv, tankene mine, følelsene mine, impulsene mine.
Bruker mye tid på å observere meg selv, lytte til meg selv, skrive til meg selv
– og justere meg selv.
Jeg omgås bøkene mine. Forfattere.
Deres tanker, ideer, drømmer, fortellinger og liv.
Lesing gir meg næring og nye perspektiv.
Bøkene hjelper meg til å forstå meg selv, se at der finnes andre som meg og får meg til å føle meg mindre alene.
De gir meg håp.
Jeg får satt ord på det jeg føler og det jeg vil.
Jeg blir meg klar over meg selv, ser hvem jeg er og hva jeg drømmer om.
Lesingen hjelper meg også til å forstå at ingenting er svart–hvitt.
Ingenting er enkelt, men at livet er kompleks.
At ønsker, drømmer og verdier kan være gjensidig utelukkende. I konflikt.
Og det viktigste; – at alt kommer med en kostnad.
For hvis man skal realisere drømmer nytter det ikke å se bort fra kostnaden.
– Hva må jeg ofre for å gjennomføre dette?
– Og er jeg villig til å betale det det koster?
Selv har jeg mange ganger sagt at jeg ikke vet hva jeg vil ha før jeg går inn i det.
Og det handler egentlig om kostnaden eller konsekvensene.
For jeg vet hva jeg vil, men jeg ser meg ofte blind på det jeg vil oppnå og glemmer kostnaden.
Og så må jeg helt inn i det for å bli klar over hva kostnaden består i
og kjenne om jeg er villig til å ta den.
Og det er kanskje her det stopper.
For meg og for mange andre.
Kostnaden blir overveldende og oppleves som altfor stor.
Sånn er det å gjøre noe nytt.
Å ikke være godt nok forberedt.
Alle som er vant til å trene, studere, jobbe,
slanke seg, reise, vaske huset, gå langt, kjøre langt,
snakke for en forsamling, bade i havet i februar,
skrive akademiske oppgaver,
– vet på forhånd hva kostnaden er.
Og så aksepterer vi den.
Vi tar den, blir vant til den,
tilpasser oss den.
Men når alt er nytt kan kostnaden komme som et sjokk
– og vi orker ikke ta den.
Det blir for vanskelig,
Vi snur eller gir opp.
Livet. Drømmer. Mål.
Alt handler om å være villig til å ta kostnaden.
Utfordringer. Nye utfordringer. Nye drømmer
– alt handler om nye kostnader.
Tid og energi.
Penger, selvfølgelig.
Ubehag. Mer ubehag.
Mange mislykkede forsøk.
Trening og øving.
Mer øving.
Prøving og feiling.
Mer feiling.
Andre som blander seg inn og sier at dette ikke går.
Dette greier du ikke.
Gir ‘gode’ råd.
Latterliggjøring.
Kritikk.
Motløshet.
Slitenhet.
Smerte.
Frykt.
Skam.
Alle som har lyktes med noe kjenner kostnaden.
Og har vært villig til å ta den.
Disiplin er ikke noe annet enn vilje
eller mot
– til å ta kostnaden.
Refleksjonsspørsmål:
* Er du en som realiserer drømmer?
* Hvilke kostnader er du vant til å ta?
* Og hvilke kostnader er det du ikke er villig til å ta?
Mike Nichols (1986): Heartburn – I gode og onde dager, med Meryl Streep og Jack Nicholson
(min ‘go–to’ film gjennom mange år for å minne meg selv på om hvorfor jeg har valgt å leve alene, for det er ikke noe tvil om at det også kommer med en kostnad)
Deborah Levy (2018): The Cost of Living - A Working Autobiography